Fire karer og en Trekant

Etter et par svært avslappende turer i Juli var det på tide med litt fysisk fostring nå i August. Turleder Berg tok oss derfor med på en tur til Trollheimen, hvor vi satte oss som mål å fullføre den velkjente Trekanten i løpet av ei langhelg (3 dager).

I et svakt øyeblikk hadde Berg latt et par jenter få være med, men skjebnen ville ikke ha dem med, og dermed endte det opp med et firspann gutter: Mads (Delta), Mats (Tango), Kristian (turleder) og meg selv. Torsdag kveld kjørte vi opp til Gjevilvasshytta, der vi koste oss med et par pils og litt kortspill, før vi krøyp ned i posene våre på rom med ~12 andre.

Fredag 12. August: Gjevilvasshytta - Jøldalshytta (kart, pulsgrafer, etc på turan.no)

Vi hadde egentlig planlagt å gå opp til Trollheimshytta første dagen, så vi fikk gjort unna den tyngste ettappen først. Men på Gjevilvasshytta fikk vi vite at mange tenkte som oss, og at Trollheimshytta stod i fare for å bli stappfull fredags kveld. Vi lot oss overtale, og la dermed kursen mot Jøldalshytta (i etterkant et meget bra anbefaling, da vi fikk høre at 140 stk hadde kranglet om 90 soveplasser på Trollheimshytta). Dette skulle vise seg å bli en fin oppvarmingstur, selv om vi klarte å rote oss vekk fra stien ganske tidlig (på tross av Mads' edderkoppsans som prøvde å advare oss). Lite å utsette på været var det også.

Gjevilvatnet, sånn passe idyllisk syn før vi startet første ettappe.

Gjevilvasshytta i motlys.

Teknisk hvil etter 20 min. Kort etterpå mista vi stien.

Litt senere fant vi igjen stien. Var smooth sailing resten av dagen.

Lunchpause med kaffe sånn rundt 13:37. Jetboil var turens vinner.

Kristian demonstrerer enhåndsteknikk.

I overkant pigg og passe fornøyd etter dagens sjarmørettappe. Fv: Tango, Kristian, Delta.

Lørdag 13. August: Jøldalshytta - Trollheimshytta (kart, pulsgrafer etc på turan.no)
Mellom disse to hyttene har man en del valgmuligheter, de tre vanligste er Svartådalen, Geithetta og Trollhetta (i stigende vanskelighetsgrad). Tre av oss var oppildnet av været og den lette førsteettappen, og ville opp på Geithetta. Verdalingen var derimot klar for en rolig tur gjennom dalen, og dermed splitta vi opp når veiene skiltes ved ca 6 km. Det var slitsomt både opp og ned Geithetta, men det var så absolutt verdt det, og var nok turens høydare. Delta (Mads) hadde også kost seg gjennom dalen, og kom tidsnok frem til å skaffe 4-mannsrom til oss. Masse fine karma-poeng der, mao.

Valgets kvaler.

Nettopp startet fra Jøldalshytta.

Tok et bilde av Delta (Mads) i det vi skilte lag, i fall vi aldri skulle få se han igjen.

En sau sperra stien mot Geithetta, sikkert snurt for at de ikke kalte den Sauhetta i stedet.

Utsikt tilbake mot Jøldalshytta fra et platå på veien mot Geithetta.

Litt lite komfy med å stå på kanten der i frisk bris ja.

So worth it.

Turleder Kristian, i bakgrunnen ser vi vel Trollhetta på andre siden av Svartådalen.

Fant oss en liten "sofa" i berget med utsikt over... alt. Beste lunchen i 2011?

Vanskelig å se seg mett på dette.

Øl og gjenforening på Trollheimshytta.

Søndag 14. August: Trollheimshytta - Gjevilvasshytta (kart, pulsgrafer etc på turan.no)
Da var dagen kommet til etappen vi fryktet mest, og den fryktede delen skulle attpåtil komme helt på starten: Stigningen opp Skallen er ganske så brutal (det ser du lett om du studerer høydekurven på turan.no). Vi kom oss avgårde bajas tidlig (08:11 var vi i gang!), og tok den brutale stigningen i vårt eget tempo. Det gikk overraskende fint, selv om det absolutt var tungt nok. Resten av turen ble prega av mye vind og korte pauser, og etter 7 timer fikk vi øye på Gjevilvatnet igjen.

Trollheimshytta i det vi forlater den.

Stien gikk innover i skauen, og stigningen mot Skallen kom tidlig.

Etter en times tid hadde vi kommet så langt opp av skogen...

... men ikke helt i mål enda.

Endelig ferdig med den tøffe stigningen. Pent!

Små innsjøer oppe i høyden. Og mye vind du ikke ser på bildet.

Stor slette, og stort vatn. Og bak i venstre kant av vannet, Riarskaret, som vi skulle over.

Snø i August. Savnes ikke.

Ferdig med det værste, bare masse myr igjen nå.

Yay, Gjevilvatnet in sight!

Turisthyttene var for øvrig kjempekoselige, veldig trivelig betjening på alle tre, mens de scoret litt forskjellig på bevertning, sanitære forhold og soveforhold. To av hyttene hadde utedasser (hhv med og uten lys), mens vi fikk 4-mannsrom på to av tre hytter. Serveringen var ypperlig, tre-retters middag på både Jøldalshytta og Trollheimshytta. Og viktigst: Alle hyttene hadde kaldt øl. Kan øl noensinne smake bedre rett etter 7 timer i fjellet?

Nå i kveld er jeg bare bittelitt støl... overalt. Morgendagen blir spennende.

Konge tur, mani creds til turarrangør Berg!