"Licence and registration, please"

Du suser gjennom Nevada-ørkenen, veien går rett frem i det uendelige. Lite biler på veien, og lav sol i vest. Så kommer det en bil imot, du rekker ikke registrere hvilken type bil det er, men rett etter den passerer deg ser du blålys i bakspeilet. Hjertet gjør et lite hopp, du håper det er noen andre han er ute etter, men vet innerst inne at det må være deg, en følelse som forsterkes når du ser politibilen snu langt bak deg og sakte ta innpå. Til slutt ligger den rett bak deg, og det eneste (tilregnelige) du kan gjøre er å kjøre inn til siden og stoppe.

Dette kunne lett vært tatt fra en amerikansk film/serie, men det er også det som faktisk skjedde med oss et sted mellom Las Vegas og Carson City i går. Jeg hadde den tvilsomme gleden av å være sjåfør når det skjedde. Etter vi stoppet så var pulsen ganske høy. Lite ble sagt, men Espen poengterte at det nok var lurt å holde henda godt synlig på rattet. Jeg rullet ned vinduet og fulgte tipset, mens ørten tanker gikk gjennom hodet. I bakspeilet så vi politimannen prate i radioen før han kom ut av bilen og spaserte forsiktig opp langs førersiden på bilen vår, med et solid grep rundt pistolen i hylsteret ved høyre hoft.

Mannen var høflig, men bestemt, og presenterte seg som en politioffiser fra Nevada State Police, og opplyste om at grunnen til at vi ble stoppet var at vi ikke hadde frontlysene på (nb: i USA skal man kjøre med lysene av på dagtid, men her var det skiltet med at de skulle være på uansett). "Also, you were doing about 81 mph there" (130 km/t). Vi var godt klar over både skilting og fartsgrense (70 mph, 112 km\t), men ingeniører som vi er hadde vi misforstått måten lys-bryteren fungerte på (kjørte jo som regel med auto-modus), og farten, vel, den var det samme som alle utenom pensjonister og vogntog lå i.

Men heldigvis, så fort han skjønte at vi var tre grønnskollinger fra nordpolen på ferie i statene, så lot han oss slippe med en advarsel. Boten ville vært $200 for fartsovertredelsen alene, pluss bot for lysene av.

Resten av dagens etappe lå fartsnåla limt på 70, og lysene var så PÅ som de kan få blitt. Og undertegnede var fortsatt småskjelven når han la seg samme kveld. Men hva slags roadtrip ville det vel vært uten at vi ble stoppet av onkel blå.

PS1: Bilder? Ingen av oss turte å så mye som SE på et kamera før purken var long gone.

PS2: Oppdatering fra Vegas kommer ila dagen.

PS3: Amerikansk lovvesen er herved FRISKMELDT!