tirsdag 24. juli 2012

Femstjerners festivalferie

Etter jappe-tilstander i fjor, både når det gjelder ferieturer og forbrukskjøp, så ble feriebudsjettet i år noe skralt. Men hva gjør vel det når man kan dra til Nordfjordeid og oppleve 5-stjerners oppvartning og en av norges beste festivaler? For ikke å snakke om lassevis med fin natur! Ganske stas å være reserve-onkel også :) Men jeg lar bildene beskrive turen:
Obligatorisk ferjebilde, fra ferja mellom Liabygda og Stranda, som jeg ikke har tatt tidligere.

Fremme på Nordfjordeid ble jeg ønsket velkommen av  Sturla. Ja, og resten av familien Sørensen da.
 I og med at jeg kom en dag tidligere enn jeg pleier i år (onsdag, festivalen starter fredag), rakk vi en liten dagstur på torsdagen.
Aller først kjørte vi ut til Stadt, som de alltid nevner på værmeldingene. Vestkapp, rett og slett. Måtte være forsiktig så man ikke blåste ut på havet. Men fint var det. 
Så dro vi til Hoddevik, med sin egne lille trollstige. Ganske populært sted for surfere, og her lå det en egen surfeshop som ble drevet av "surfemor". Nei, ikke smurfemor.

Liten spasertur på stranda. I Hoddevik altså. Jeg så ikke noen strand i Stranda.

Etter en liten pust i bakken på Nordfjordeid, så tok vi karene med oss bikkja og dro på en liten hike oppi dalsida.
 Høydemetre og pulsgrafer kan du studere på turan.no om du har lyst.
Osvatnet ved Ossetra, her hadde vi på en måte nådd toppen (ca 450 moh).

Utsikt ned mot Nordfjoreid. Festivalområdet til Malakoff er parkområdet på oppsiden av elva, ca midt i bildet.

Sturla var superskeptisk når vi måtte passere et par kviger på vei ned igjen.
 Etterhvert kom fredagen, og fokuset gikk over på festivalen. Som vanlig hadde NRK Sogn og Fjordane et opplegg inne i sentrum, der mer eller mindre lokale band spilte. Noen unge og lovende, andre hadde ikke spilt sammen på 20 år.
Lets Be Light var mest stas på formiddags-showet.

Familien Sørensen. Sverre ble skånet for musikken, på godt og vondt.

Etter en bedre grill-middag og litt godt poløl så dro vi ned til festivalen for å få med oss Royal Republic. 

Sondre Lerche på hovedscenen.

Festivalområdet. Rekordbesøk i år, med 17.000 over to dager.

Allsang på samtlige sanger under DeLillos.

El Caco var ok, men må finne seg i å være kjedligst i den knallsterke fredags-lineupen.

Casiokids laga go-stemning, dansing og hopping all over. KOR E BIKKJEN.

Seigmen var en høydare.

Gallows førte til moshpit foran scenen.

DumDum Boys avslutta kvelden. Konge.

Vi droppa de lokale heltene Svelene, og do ikke ned til festivalområdet før Bare Egil Band skulle på scenen. Storveis komikk :D NORDFJORDEID GLØGG-KOKERI.

Etter en fuktig fredag starta vi lørdagen rolig med en varm kaffe i regnværet. Og det skulle fortsette å hjølje ned hele lørdagen.

Thea Hjelmeland minnet litt om Susanne Sundfør.

Hurra Torpedo spilte sin nest siste konsert ever. Schau var noget sliten opptil flere ganger under konserten.

Dårlig bilde av The Jayhawks. Kjekt med country-rock sånn tidlig på ettermiddagen.

Rumble in Rhodos. Merkelig anonym vokal.

Rival Sons var bra.

Den Svenska Bjørnstammen. Litt mer elektronisk enn jeg forventa. Bra liv!

Festivalområdet ble til gjørme etter hvert. Ikke alle var like nøye med støvlene.

Lars Winnerbäck var lørdagens beste. Hadde også festivalens mest fancy sceneshow. Gamlingen bortenfor oss som kauka "SØNDERMARKEN" mellom hver låt fikk til slutt viljen sin.

Meshuggah gav meg god mulighet til å teste de nye ørepluggene.

Turboneger var veldig tøft, men var ganske sliten på det punktet.
Søndagen ble brukt til å hente seg inn etter festivalen, med en overlegen Scrabble-seier til meg som høydepunktet :)
Gleder meg allerede til neste år, med brio-banebygging, hundekos, videre opplæring i anleggskjøretøy av Sverre, samt nye natur- og musikkopplevelser.
Og i år som i fjor: Tusen takk for alle tiders vertskap :)