Long way back home

Da var den innholdsrike USA-ferien over, og jeg har vel allerede rukket å komme tilbake til hverdagen, med jobb og trening og resten som hører med.

Hjemreisen fra L.A. ble strabasiøse greier, 4 etapper med fly som startet fredag kveld L.A. tid, og endte søndag formiddag, norsk tid. Var relativt zombie den søndagen, flyturene bød ikke på mye sammenhengende søvn. Men klarte å holde ut til litt utpå kvelden, slik at døgnet ble noenlunde riktig dagen etter.

Siste dag på Santa Monica ble brukt til en kjapp dukkert i stillehavet (brrr!), før vi sjekket ut fra hotellet. Tiden frem til avreise brukte vi til en siste runde med shopping, samt litt avslappende biljard-spilling.

Espen rydder bordet. Eivind svinger kølla.

Slenger ut et utvalg bilder fra kameraet, kommer tilbake med en oppsummering av turen senere.

Første skikkelige middag i N.Y.

Kvelden før vi skulle på sightseeing i N.Y. så vi på TV at de hadde tatt Bin Laden. Det var litt spesielt. Fins flere fine terrormål på Manhattan.

God stemning på parkbenk i Annapolis, MD

Gutta boys med Capitol Hill i bakgrunnen.

Full kontroll på hvor vi var til enhver tid. Nesten.

Fra hotellrommet i 16. etg på Miami Beach

Sulten på veien? Null problem. MAT.

Hotellet i New Orleans står litt i kontrast til det i Miami.

Rette fine veier inn i uendeligheten.

Grand Canyon var svære greier.

Caesars Palace i Las Vegas. Storslåtte greier.

Lake Tahoe var rimelig idyllisk.

Karakteristiske opp-og-ned bygater i San Francisco.

Greit utsikt fra Golden Gate Bridge.

Lunch på Rodeo Drive i L.A.

Klar for hjemreise på LAX.

For øvrig må jeg vel takke for positive tilbakemeldinger på bloggen, den har jo grei funksjon som reisedagbok for min egen del, men det er hyggelig å notere at andre også har hatt glede av den :-)

Billøs på Rodeo Drive

I går var tiden inne for å levere tilbake vår trofaste traver til Hertz bilutleie, og etter en lynraskt ryddeaksjon (se så pent og ryddig!) bar det avgårde til avdelingen deres ved LAX (L.A. Airport). Undertegnede fikk æren av å kjøre den siste turen, en tur som ble preget av frykten for å påføre bilen skade sånn rett før man var i mål.

Det gikk dog smertefritt, og etter en rask sjekk tok de i mot bilen. Men de hadde vondt for å tro det de leste på km-standen: "You drove 7000 miles?!" De ble smått imponert da vi la ut om turen vår. Sant å si ble vi litt overrasket selv også, 7000 miles er jo faktisk over 12000 km. Vi har mao kjørt EI GREI BETA, eller 20 ganger Trondheim - Horten, som Espen valgte å formulere det.

Etter at vi hadde vinka farvel til bilen bar det avgårde til Rodeo Drive, den kjente handlegaten i L.A. Her var det nok med latterlig dyre butikker, samt dyre biler som rånet opp og ned (vi fikk blant annet sett en rød ferrari dra på så det ljomet). Eneste vi kjøpte her var mat, på en finfin restaurant helt i starten av gata. Det ble kobe beef burger på alle tre, samt ostekake for den ene av oss som hadde plass til det etter burgeren. Et ypperlig måltid, men det ikke det billigste.

Etter maten ble det spasertur i retning Beverly Hills, hvor vi fikk shoppet enda litt igjen (vårt tredje besøk på Macy's ila turen, her har de så latterlig stort utvalg at det er umulig å ikke finne noe du har lyst på...). Etter at vi gav opp å få sett Hollywood-bokstavene kasta vi oss i en taxi og dro tilbake til hotellet.

Siste kveld på byen ble fuktig, og ble avsluttet med tidenes mest røtne forsøk på en kebab. Nesten poetisk!

Nå skal vi ned og dyppe kroppen i stillehavet før vi sjekker ut fra turens siste hotell.

Seks flagg og et magisk fjell

I forkant av USA-turen hadde vi sett YouTube-klipp fra noen av de ville rollercoasterne de har her, og i går var tiden inne for å være prøvekanin. Eivind og undertegnede tok på seg ansvaret, mens Espen heller tok litt shopping på Santa Monica.

Hos Six Flags Magic Mountain betaler man $59 i inngang, og så kjører man så mye karusell man bare gidder. Begrensningen ligger i hvor mye man gidder å stå i kø i de absurd lange kø-anordningene, men en ukedag utenfor sesong var det ganske beskjedent med folk, heldigvis.

Fokuset ligger på mer eller mindre ville rollercoastere, som skal være blant de råeste i verden. Vi fikk testet 5 av disse, hhv Goliath, The Riddlers Revenge, Apocalypse, X2 og Viper. Samtlige var ganske nasty, men X2 tok nok kaka med god margin (se dette YouTube-klippet så skjønner du: http://bit.ly/kFBxUp). Bildet av meg og Eivind sier vel også sitt, samt at jeg i dag knapt har stemme igjen etter all brølingen og gapskrattingen.

På kvelden ble det billiard på sportspuben YankeeDoodle, før vi avsluttet med live-musikk på blues-klubben Harvelles.

I dag skal vår trofaste Nissan leveres, det blir nok litt vemodig :'(

Highway 1 to L.A.

Etter et par dager langs Highway 1 (med detour som angitt tidligere), er vi nå innkvartert et steinkast fra Santa Monica Pier, som de fleste vel husker fra Baywatch og andre serier. Vurderer å hoppe fra kanten for å se om Pamela kommer etter, men hun er vel pensjonert nå.

På vei ned har vi hatt to overnattinger, blant annet i San Luis Obispo, hvor California Polytechnic Uni ligger. Vi fikk faktisk sett mesteparten av campus i søken etter et bowlingsted som telefonen min mente var der. Vi fant det til slutt, men da var det stengt. Bummer.

Vi rakk også en tur innom Monterey, hvor vi rakk å spise nydelig sjøabbor, og å besøke byens akvarie. Fikk kun med meg mobilbilde av maten der, henviser til 'The Trip' for bilder av sjødrager og skilpadder. Hai hadde de også, og den var minst like stor som Eivind.

Dagen i dag startet på vaskeriet, var semi-kles-krise for en og annen. Nå gjenstår det å se hva vi finner på i LA, Six Flags, Hollywood og downtown står på lista. Flere forslag?

San Francisco og omegn

Fra Fallon tok vi, som planlagt, veien om Lake Tahoe på vei til SanFran. Her fikk vi sett mye fin natur, før vi dro inn til storbyjungelen i SF.

Hotellet vårt (Parc 55) lå ca midt i sentrum, og sørga for en real gåtur når vi skulle besøke Golden Gate dagen etter ankomst. På denne turen evnet vi også å bli hinsides solbrente (se bilde), litt lurt av den kjølige vinden. Men vi fikk sett mye av byen, en ganske så fin by, men også den storbyen hvor tiggerne har vært mest synlige (og kreative!). Men brua, ja den var ganske så imponerende. Langt ned til vannet var det også.
Vi testa seff utelivet i SF grundig, blant annet på det tilsynelatende hippe stedet Ruby Skye. Litt shopping ble det tid til her også, sjølsagt.

Etter SF har vi rota litt rundt langs vestkysten av USA, planen om å følge Highway 1 helt ned til LA ble litt forkludret av at et leirras hadde stengt veien ca halvveis. Det gjenstår å se hva de siste dagene bringer, et par av dem skal nok tilbringes i LA. Og så krysser vi fingrene for at vi slipper å bli askefaste (yes I said it!) i Newark på vei hjem.

Vegas backlog

Da har vi endelig funnet oss et (ikke svindyrt) inn langs kystveien sør for San Francisco, og endelig har man dugelig trådløst igjen.

Vegas ja, hvor skal man starte. Vi tok et par små detours på vei inn dit, og fikk med oss Grand Canyon og Hoover Dam, begge var vel verdt det, imponerende greier.

Vel fremme i Sin City noe det to kvelder med gambling og uteliv (samt markering av nasjonaldagen, sløyfene dro mange nysgjerrige blikk), med varierende hell på begge fronter. Selv dro jeg inn $300 på en automat, noe som i og for seg er en litt skummel start på "siste kveld i Vegas" (en kveld vi dro helt ut, må en kunne si, drikkeleker og greier). Vi fikk svippet innom casinoer og barer i de fleste kjente hotellene (Bellagio, The Cosmopolitan, Caesars Palace, Mirage), og så ble det litt shopping også, sjølsagt.

Etter Vegas kjørte vi opp til Fallon (og på vei dit ble det møte med politiet, se forrige post).

"Licence and registration, please"

Du suser gjennom Nevada-ørkenen, veien går rett frem i det uendelige. Lite biler på veien, og lav sol i vest. Så kommer det en bil imot, du rekker ikke registrere hvilken type bil det er, men rett etter den passerer deg ser du blålys i bakspeilet. Hjertet gjør et lite hopp, du håper det er noen andre han er ute etter, men vet innerst inne at det må være deg, en følelse som forsterkes når du ser politibilen snu langt bak deg og sakte ta innpå. Til slutt ligger den rett bak deg, og det eneste (tilregnelige) du kan gjøre er å kjøre inn til siden og stoppe.

Dette kunne lett vært tatt fra en amerikansk film/serie, men det er også det som faktisk skjedde med oss et sted mellom Las Vegas og Carson City i går. Jeg hadde den tvilsomme gleden av å være sjåfør når det skjedde. Etter vi stoppet så var pulsen ganske høy. Lite ble sagt, men Espen poengterte at det nok var lurt å holde henda godt synlig på rattet. Jeg rullet ned vinduet og fulgte tipset, mens ørten tanker gikk gjennom hodet. I bakspeilet så vi politimannen prate i radioen før han kom ut av bilen og spaserte forsiktig opp langs førersiden på bilen vår, med et solid grep rundt pistolen i hylsteret ved høyre hoft.

Mannen var høflig, men bestemt, og presenterte seg som en politioffiser fra Nevada State Police, og opplyste om at grunnen til at vi ble stoppet var at vi ikke hadde frontlysene på (nb: i USA skal man kjøre med lysene av på dagtid, men her var det skiltet med at de skulle være på uansett). "Also, you were doing about 81 mph there" (130 km/t). Vi var godt klar over både skilting og fartsgrense (70 mph, 112 km\t), men ingeniører som vi er hadde vi misforstått måten lys-bryteren fungerte på (kjørte jo som regel med auto-modus), og farten, vel, den var det samme som alle utenom pensjonister og vogntog lå i.

Men heldigvis, så fort han skjønte at vi var tre grønnskollinger fra nordpolen på ferie i statene, så lot han oss slippe med en advarsel. Boten ville vært $200 for fartsovertredelsen alene, pluss bot for lysene av.

Resten av dagens etappe lå fartsnåla limt på 70, og lysene var så PÅ som de kan få blitt. Og undertegnede var fortsatt småskjelven når han la seg samme kveld. Men hva slags roadtrip ville det vel vært uten at vi ble stoppet av onkel blå.

PS1: Bilder? Ingen av oss turte å så mye som SE på et kamera før purken var long gone.

PS2: Oppdatering fra Vegas kommer ila dagen.

PS3: Amerikansk lovvesen er herved FRISKMELDT!

Ting som er galt med USA

Misforstå meg rett, vi storkoser oss i unaiten, mye fint å se, rette fine veier, hyggelige folk - men noen ting står det verre til med, og her kommer en liten versting-liste:
> De mangler et godt ord for 'dyne'. Utallige ord og uttrykk er prøvd (duvet, quilt, sheets, bed covers, beddings, blankets) men det er alltid like spennende å se hva stuepiken dukker opp med. Men vi tipser uansett!
> De gjør mye rart med kanel. Kanel-tyggis, kanel-tannpirkere - hva er vitsen? Kanel i søtpoteten var dog overraskende godt.
> De har fryktelig mange dårlige dusj-kran-løsninger. De to siste motellene har like godt stilt med bruksanvisninger. Da er det noe som skurrer.
> De har nesten ingen veibelysning, bare lysende prikker langs fil-skillene. Gjør det vanskelig å lese skilt, og har gitt oss en del unødvendige rundturer.
> Reklamene; For det første domineres disse av diverse botemidler for symptomer ved usunn kost (halsbrann, diabetes, fedme), altså "ta to av disse og fortsett å stapp trynet ditt med usunn mat", og for det andre går gjerne 75% av reklametiden med på å ramse opp mulige bieffekter (selvmordstanker, død, neseblødning osv).
> De serverer mat i fryktelig store porsjoner. Stakkars Espen og Eivind klarer ofte ikke å spise opp maten sin, og det blir flaut for meg!
Det får være nok for denne gang, de neste to dagene skal vi kose oss med alt som er galt med Vegas :)